«Med en samtale med Arild Berg som hjelp unngikk jeg ME»

Jeg heter Adrian og er en 18 år gammel gutt som fikk ME da jeg var 17 år. Jeg er en aktiv gutt i fra Oslo som trener fotball mer enn 4 ganger hver uke.

← forrige side

Adrian Sørensen

I løpet av jula i 2018 utførte jeg et treningsprogram som krevde tøft regime for å klare å gjennomføre programmet. Etter programmet fikk jeg en forkjølelse som jeg følte at aldri slapp taket. De neste fire månedene kjente jeg på den klassiske ME-følelsen med slapp kropp og generell sykdomsfølelse. Symptomene varierte litt fra dag til dag, men disse kjente jeg under hele perioden: sår hals og total utmattelse etter søvn, følte meg ofte kald og utbrenthet.

Dagene etterpå ble jeg sengeliggende.

Under sykdomsperioden prøvde jeg flere ganger å små jogge i 10 minutter for å teste hvordan kroppen svarte på det. De rolige joggeturene jeg hadde var ingen problem for kroppen under selve joggeturene. Det var som om jeg glemte at jeg var syk. Alt jeg følte var at det var godt å komme ut av huset. Det varierte litt hvordan jeg følte meg etter disse joggeturene. Noen ganger var kroppen helt fin og jeg følte at jeg var på bedringens vei, men som oftest ble jeg hjemme dagen etterpå fordi jeg følte meg sliten etter joggeturen. En annen gang prøvde jeg å øke joggetempoet. Som sagt gikk dette greit under joggeturen, men dagene etterpå ble jeg sengeliggende.

Hos fastlege og andre leger testet jeg alt som var av langtidssykdommer, ergo kyssesyken eller lignende. Jeg sjekket alt medisinsk, og da mener jeg ALT. Ingenting av dette slo ut. Legene ba meg om å ta det rolig og starte litt aktivitet når jeg følte at tiden var inne. Jeg var hos to forskjellige leger. Den ene sa ingenting om hva han trodde det var. Den andre sa at det kunne være me.

I løpet av de første to månedene var jeg sengeliggende uten skole og noen form for fysisk aktivitet.

I løpet av de første to månedene var jeg sengeliggende uten skole og noen form for fysisk aktivitet. I starten av perioden var jeg tålmodig. Jeg var overbevist om at kroppen bare trengte hvile etter en svært belastende jul med mye fotballtrening, styrketrening og alt stresset som fulgte med. Men etter to måneder var jeg helt sikker på at kroppen hadde fått den etterlengtende hvilen. På dette tidspunktet begynte jeg å bli utålmodig fordi jeg ikke skjønte hvorfor jeg ikke var blitt frisk. Derfor bestemte jeg meg for å dra på de viktigste fagene på skolen til tross for at formen ikke ble stort bedre. De korte skoledagene jeg hadde krevde nokså lite konsentrasjon, men likevel var jeg helt utslitt når jeg kom hjem.

jeg å bli utålmodig fordi jeg ikke skjønte hvorfor jeg ikke var blitt frisk.

Slik holdt jeg på de neste månedene helt til jeg kontaktet Arild Berg. Han er en tidligere fotballspiller som hadde ME i et helt tiår. Han var en venn av familien og svarte at han var glad for å hjelpe. Det tok kort tid før han satt seg på flyet ned fra Bodø til Oslo. 

Dagen Arild kom til meg, hevdet han at jeg kunne bli helt frisk innen 1 uke. Jeg var selv overbevist om at jeg var nokså psykisk stabil fordi jeg ikke hadde noen mer bekymringer enn resten av ungdommene på min alder. For at jeg skulle bli frisk måtte han først ha en samtale for å bli kjent med min personlighet. Under samtalen ble vi godt kjent med hverandre og jeg følte at jeg hadde en del ting til felles med Arild. Hovedsakelig var dette hvordan vi tenkte. Dette gjorde at jeg stolte på ham. Tankene hans virket ikke nye, de virket kjente og klarere.Under samtalen ble vi godt kjent med hverandre og jeg følte at jeg hadde en del ting til felles med Arild.

Arild har hjulpet mange ME-pasienter gjennom livet sitt.

Arild har hjulpet mange ME-pasienter gjennom livet sitt. Han hadde en teori om at stress er hva som trekker energien ut av folk. Når man er stresset befinner man seg i noe som kalles Fight or Flight-modusen. Det er ikke i seg selv noe galt, men noe vi trenger for å tilpasse oss krevende situasjoner. Pupillene utvider seg for at man skal se bedre, varmen trekkes ut av hender og føtter mot organene for å beskytte dem, og adrenalinet pumper for at man skal ha energi til å overleve trusselen man befinner seg i. Arild mente at når man befinner seg i denne modusen for lenge, kollapser kroppen fordi den ikke klarer å holde alt skjerpa så lenge. Noen symptomer som ME-pasienter opplever er sensitivitet til sterkt lys og ofte kald. Begrunnelsen til dette er enkel, kroppen befinner seg fortsatt i fight or fight modusen. Sansene er skjerpa og varmen trekkes inn mot organene av kroppen. Spørsmålet Arild stilte seg var hvordan få ned stresset til ME pasientene.

Jeg kunne ikke skjønne hvordan noe kunne stresse meg når jeg ikke hadde noe som jeg måtte gjøre.

Da Arild forklarte dette for meg ble jeg ganske overrasket over at det var så enkelt. Likevel var jeg fortsatt ikke overbevist om at stress var kilden til hvorfor JEG hadde ME-symptomer. I starten av sykdomsperioden min hadde jeg faktisk en mistanke om at dette kunne være problemet. Det var nettopp derfor jeg tok 2 måneder fri fra skole og trening. Jeg kunne ikke skjønne hvordan noe kunne stresse meg når jeg ikke hadde noe som jeg måtte gjøre. Derfor var jeg veldig spent på hvordan Arild kom til å gjøre meg frisk. Alt jeg gjorde var å åpne meg selv opp for ham så godt jeg kunne fordi jeg visste at hvis han skulle gjøre meg frisk, måtte han kunne alt om meg. Jeg benyttet også anledningen til å spørre en haug med spørsmål. Da svarte Arild ofte med å fortelle historier.

En historie jeg kjente meg godt igjen i, var om en fisketur han skulle på med broren sin Runar. Runar hadde spurt Arild noen dager i forveien om han ville være med på fisketur. Dette var under ME perioden til Arild. Han sa at han ville bli med og dagene etterpå tok han seg ekstra mye tid for å spare kreftene sine til fisketuren. Tilslutt endte Arild opp med å ikke bli med på fisketuren. Jeg lærte av dette at man ikke skal spare krefter til ting som skjer i fremtiden fordi nettopp med den tanken kan du ende opp med å ikke gjøre den tingen likevel. Jeg mener dette er viktig fordi hvis man har tankesettet om å «spare krefter» går du glipp av mye annet mens du venter på at tingen skal skje. Jeg tror også at det er usunt å gå rundt å tenke på ting som skal skje. Dette skapte stress hos meg og var en av grunnene til at jeg ikke hadde energi til tingen jeg ventet på å gjøre.  

Jeg lærte av dette at man ikke skal spare krefter til ting som skjer i fremtiden fordi nettopp med den tanken kan du ende opp med å ikke gjøre den tingen likevel.

Arild rettet oppmerksomheten sin mot hvert enkelt individ og la etter hvert merke til visse personlighetstrekk som går igjen hos alle som fikk ME. Noen av trekkene er bekymring og nøyaktighet. Disse trekkene gjør at personer tilbringer mye tenketid på kommende hendelser som f. eks. prøver og treninger. Han la også merke til en del andre ting, men for meg var dette hovedproblemet som skapte stresset. Jeg følte at hver gang jeg ikke hadde noe å gjøre, begynte tankene om trening, skole og andre ting å spinne rundt. Jeg visste veldig godt at jeg tenkte mye på disse tingene, men ikke at dette stresset meg. Dette hjalp Arild meg med å innse.

For at jeg skulle stoppe å tenke over problemene mine sa Arild at jeg måtte gjøre aktiviteter som ledet tankene bort fra bekymringer. Dette kan være dataspill, serier, filmer og andre ting som jeg liker å gjøre. Det viktigste er at oppmerksomhetene min er der og da og ikke i tankene om andre ting. Det å alltid gjøre noe for å distrahere hodet kan høres ganske spøtt ut, men kun da klarer jeg å unngå å tenke på alle problemene som venter om dager, uker og til og med måneder. På den måten visket vi vekk alt stresset som bekymringene skapte.

Jeg mislikte sterkt tanken om å ikke ha kontroll på ting… Arild mente at det rett og slett ikke går an å ha kontroll over alt som er.

Men jeg hadde fortsatt nøyaktigheten som alltid skapte tanker og stresset meg. Med nøyaktighet mener jeg mest forberedelser. Jeg forberedte meg godt til alle ting for å få kontroll på dem. Jeg mislikte sterkt tanken om å ikke ha kontroll på ting. For eksempel muntlige presentasjoner på skolen. Det er kort tenketid og om man får hjerneteppe mister man fullstendig kontroll over situasjonen. Andre eksempler på forberedelse kan være: når jeg skal legge meg for å få nok søvn, hva jeg må spise for å holde meg sunn og hvordan jeg skal prestere på fotballtrening. Arild sa til meg at jeg ble overnøyaktig og at det stresset meg. Han mente at det rett og slett ikke går an å ha kontroll over alt som er. Jeg måtte bli komfortabel med tanken om å ikke ha kontroll over ting. Overnøyaktigheten måtte tas ned. I første omgang sa han at jeg skulle ta det helt bort. Dette løste jeg med null problem fordi noe av det enkleste i verden er jo å være unøyaktig. Han sa til meg at jeg skulle prøve å gjøre det motsatte av det jeg tenkte på. For eks. være oppe ekstra lenge når jeg egentlig burde legge meg ekstra tidlig. Med denne teknikken sluttet jeg å være overnøyaktig og eliminerte all stresset det brakte med seg. Å være nøyaktig er viktig så klart, men under tilfriskningen min av ME kastet jeg alt av nøyaktighet ut av vinduet. Man kan også si at overnøyaktigheten er det samme som bekymring, men jeg mener at de er to forskjellige ting. Overnøyaktigheten var mest ting jeg gjorde klart fysisk, mens bekymringene lå mest i tankene. Det de har til felles er at de tar vekk tilstedeværelsen min. Jeg befinner meg i en slags tilstand hvor jeg bare tenker over hva som kommer til å skje og ikke hva som skjer nå.

Etter samtalen med Arild sa han at jeg måtte komme i gang med trening og skole så fort som mulig fordi det å gå glipp av skole og trening skaper stress det også.

Etter samtalen med Arild sa han at jeg måtte komme i gang med trening og skole så fort som mulig fordi det å gå glipp av skole og trening skaper stress det også. I tillegg til dette er kroppen kommet i en tilstand hvor den er slapp uansett hva du gjør. Det er da ingen vits i å hvile når du føler deg sliten fordi du kommer ikke til å bli noe særlig bedre uansett. Under tilfriskning av ME sa Arild at når kroppen kjentes dårlig ut, skulle man bare overse og evt. ta ned belastningen en smule, men bare hvis det ble skikkelig ille. Ellers skulle man bare følge rådene Arild ga om hvordan man skulle stoppe å stresse så fælt. For meg var dette å koble av fra skole, fotball og andre bekymringer, men for andre kan det være noe annet. Dette er individuelt. Derfor hjelper det å ha samtaler med folk som Arild for å finne ut hva som kan stresse deg.

Jeg fikk aldri noen formell ME-diagnose av lege, for jeg fikk hjelp før jeg ble alvorlig syk. Arild kalte min tilstand for «nesten-ME» fordi jeg ikke var like sliten og generelt dårlig som mange andre av ME-pasientene. Jeg mener at forskjellen på formen min («nesten-ME») og ME-pasienter med verre tilstand kun er at under tilfriskningen av ME, er mengden/belastningen til treningen i oppstartsperioden litt mindre. Arild for eksempel begynte å gå turer, ikke jogge. Samtidig var tilstanden min alvorlig nok til at jeg gikk glipp av skole.

Arild og jeg hadde kun en samtale med litt oppfølging via SMS. Jeg anser meg som frisk idet Arild gjorde alt klart for meg om hva jeg måtte gjøre. Dagen etter spilte jeg fotball og var på skolen. Noen måneder etter nå, kan jeg fortsatt føle slappheten fra ME tilstanden, men om dette plager meg husker jeg tilbake til samtalen med Arild om hva jeg skal gjøre for å bli bedre.

Arild. Takk for at du hjalp meg bort fra ME. Jeg skylder deg energien min. Du var den viseste personen jeg noen gang har møtt. Dine råd og regler blir ikke glemt.

Barn og ungeMannME/CFS-lik tilstand inkl. ikke ferdig utredet ME/CFS og utbrenthetGradert treningStressmestringAnnen metode