«Det er utrolig hvordan hodet og kropp er knyttet sammen»

Gradvis sa kroppen stopp, og jeg følte at kreftene bare silte ut av meg. Jeg var 20 år og studerte på høyskole. I tillegg var jeg aktiv i idrett og ønsket å satse fullt på dette.

← forrige side

Kvinne

Kroppen min derimot ble bare mer og mer sliten, og jeg hadde ingen anelse om hvorfor dette skjedde, eller hva som var galt.

Kvinnen som forteller denne historien ønsker å være anonym av personlige grunner. Bildet er av henne og ekte (Bilde: Privat).

Jeg tok etter hvert permisjon fra studiet for å kunne bruke de gjenværende kreftene jeg hadde til idretten. Likevel var jeg langt ifra å fullføre de treningsøktene jeg hadde satt opp med treneren min. Jeg kuttet ut mer og mer av daglige aktiviteter, men kroppen ble bare svakere og svakere. 

Til slutt gjorde jeg egentlig ikke så mye. Jeg studerte ikke lenger, var ikke så mye med venner, jeg flyttet hjem til foreldrene mine og sa til slutt fra meg plassen på landslaget. 

Til slutt sa jeg fra meg plassen på landslaget.

Jeg trente likevel litt innimellom og prøvde å gjøre ting jeg synes var gøy. 

Jeg var hos fastlegen, en lege i samarbeid med Olympiatoppen og private leger for å prøve å finne ut hva som var galt med kroppen min. Jeg tok utallige blodprøver og fikk sjekket både tarmer, hjerte, lunger og mye mer. Ingen kunne finne noe tydelig svar, og det var utrolig frustrerende. Jeg prøvde å tenke positivt og bruke de mentale treningsteknikkene jeg hadde lært meg fra idretten. Jeg tror dette var avgjørende for at jeg ikke endte opp med å ligge konstant på sofaen. Energinivået mitt gikk litt opp og ned, men jeg kom meg aldri tilbake til «normalen». Jeg kunne prioritere ting jeg ønsket å være med på, men ofte brukte jeg alt fra timer til dager for å hente meg inn igjen etterpå. 

Ingen kunne finne noe tydelig svar, og det var utrolig frustrerende.

Foreldrene mine og kjæresten min begynte å bli bekymret etter som den aktive og livsglade jenta de kjente brukte flere og flere timer av dagen under teppet på sofaen. Jeg hadde sluttet å gå til legen etter som de ikke fant ut av noe, og jeg hadde ikke fått noe diagnose. Jeg ble mer og mer frustrert over at kroppen min ikke fungerte normalt, spesielt siden jeg ikke skjønte hva som var galt. Formen og energinivået mitt hadde nå bare gått nedover i godt over to år. Jeg ville så gjerne finne noe eller noen som kunne hjelpe meg. 

Moren min begynte etter hvert å nevne at jeg kanskje skulle prøve Lightning Process (LP). Hun hadde nemlig vært på kurset med søsteren min, og trodde at det kunne hjelpe meg også. Jeg skjønte at det var et kurs i mental trening, noe jeg aktivt brukte som idrettsutøver. Kurset virket bra, men jeg var ikke helt sikker på om det kunne hjelpe meg. Jeg prøvde jo alltid å tenke positivt, og det hjalp kanskje litt. Likevel følte jeg at utmattelsen min satt i kroppen og ikke hodet.

Jeg tok tiden til hjelp og håpet at utmattelsen skulle gi seg av seg selv. Flere måneder gikk, og ting ble ikke bedre. Det nærmet seg tre år siden alt startet. Jeg gikk noen runder med meg selv og kom frem til det kanskje var verd det å prøve LP. Det var tross alt mitt beste alternativ. Det var på tide å prøve noe nytt. Jeg sendte inn en søknad, og fikk heldigvis være med. 

På kurset lærte jeg mer om hvordan negative tanker og følelser kan gi fysiske utslag på kroppen. Og begynte å forstå hvordan min frustrasjon og sorg over at jeg ikke var frisk, førte til at kroppen ofte var i et stress-modus som stjal enormt mye energi. Ellers var det var mye kjent stoff, for jeg hadde både lest og lært mye om mental trening via idretten. Dette gjorde at jeg tok ting fort, og jeg fikk godt utbytte av teknikkene fra dag en. Det var ikke noe hokus pokus, jeg bare lærte teknikker som hjalp meg til å styre tankene og følelsene mine mot det positive. Alt var satt inn i et system og en prosess som gjorde at det ble håndterbart. Jeg hold meg til prosessen og brukte den veldig ofte i flere måneder. Jeg fikk stadig mer energi og ble tryggere og tryggere på at kroppen min faktisk fungerte helt fint. Det er utrolig hvordan hodet og kropp er knyttet sammen.

Jeg begynte å forstå hvordan min frustrasjon og sorg over at jeg ikke var frisk, førte til at kroppen ofte var i et stress-modus som stjal enormt mye energi.

Nå, et halvt år etter kurset, er jeg tilbake til et aktivt liv med både studier og idrett. Idretten blir riktig nok ikke fullt så mye prioritert nå som før, for å gi mer tid til andre ting. Fjellturer med mannen og tid sammen med venner og familie er noe av det jeg bruker mer tid på nå. Jeg bruker fortsatt mye av det jeg har lært på LP, både i dagligdagse situasjoner og rettet inn mot idretten. De mentale teknikkene vi lærte på kurset kommer jeg til å ta med meg resten av livet.

VoksneKvinneME/CFS-lik tilstand inkl. ikke ferdig utredet ME/CFS og utbrenthetLightning process