Vil du bli medlem i Recovery Norge? Meld deg inn her!
Er det håp for de med ME og andre stresslidelser? Svaret mitt er «ja, det er det», men det hvor du ender opp i sykdommen og hvem du snakker med er på mange måter som å spille bingo med sitt eget liv. For hvis du ender der vi gjorde helt i starten med en lege som sa, «dessverre, det finnes ingen kur», da er svaret «nei»; da har du mistet håpet allerede der. Men hvis du havner i et helsesystem som kan fortelle deg om andre som er blitt friske og normalisere tilstanden din, da er svaret «ja».
Anette Veisten Lie, mor og tidligere ME-syk,
«Når jeg ser på det nå, på måten jeg væra rundt dattera mi på; jeg gjorde alt i min makt for at hu skulle bli frisk, men det opprettholdt også sykdommen. For vi stilte alltid spørsmål om ‘hvordan har du sovet?’, ‘har du smerter?’, ‘hva kan jeg gjøre for at du får mindre vondt?’, ‘orker du litt lyd?’, ‘orker du litt lys?’.. På denne måten her så måtte hu også hele tide kjenne etter. Hun måtte sjekke for symptomer, hun måtte føle på det vonde. Og når jeg innså det her, så følte jeg meg som verdens verste mamma. Jeg følte skyld, jeg følte at det var min feil at hun var så syk som hun var. Så det var ganske mange kameler å svelge i den prosessen her. Men jeg måtte også stole på at jeg hadde gjort det jeg trodde var det beste for henne akkurat da. Men jeg måtte se en annen vei, og jeg måtte tørre å prøve noe helt annet».
Dette foredraget ble holdt på en konferanse i regi av Catosenteret, 27. mai 2019.