“Jeg leste historier som minnet meg om min egen situasjon, og de hadde blitt friske! I dag går jeg fullt på skole, er aktiv og har lite begrensninger sosialt.”

Jeg var 15 år, og levde et bra og godt liv. Jeg brukte mye tid sammen med venner, gikk på skolen, hadde gode karakterer og drev med en idrett jeg elsket. Livet mitt endret seg brått, men gradvis gjennom sommeren og høsten i 2018.

← previous page

Anine Lie

Anine Lie (Foto: Privat)

Jeg har selv fått diagnosen CFS/ME. Sommeren 2018 var jeg sterkt plaget med utmattelse, jeg orket lite og sommeren gikk mer og mer til å gjøre ingenting. Jeg tenkte at det ikke lå noe mer bak dette enn at jeg trengte å ta det litt med ro. Ferien gikk mot slutten og skolen skulle begynne igjen. Jeg hadde ikke fått noe mer overskudd og tenkte at dette var noe jeg bare måtte komme meg gjennom.

Men motivasjonen fant jeg ikke, og jeg kom hjem første skoledag i tiende klasse, helt fortvilet. Lærerne hadde brukt dagen på å fortelle oss om hvor viktig dette skoleåret var og hvor viktig det var at vi jobba hardt. Jeg forstod at dette ville bli tøft. Men jeg er veldig bestemt, så jeg skulle klare det. Denne høsten gikk i ett og jeg brukte mye tid på skole og fotball. Jeg trente hver dag, jobbet mye med skole, var på dugnader, var med i bibelgruppe, leder for skolelaget og med i styret til det lokale ungdomsarbeidet. I tillegg hadde jeg forventninger sosialt. Fra jeg begynte på skolen var allerede hver helg fylt opp med fotballkamper, cuper, dugnader, danmarksturer og konfirmasjoner helt frem til november. 

Jeg ble mer og mer sliten. Jeg hadde mye hodeverk, sovna i timene, hadde vanskelig for å konsentrere meg og glemte det meste som ble sagt. I november sa det fullstendig stopp. Jeg endte opp med å ligge mesteparten av tiden i senga. Jeg orket nesten ingenting. Jeg ble heller ikke bedre og først her startet en lang utredning. Etter en tung juleferie hvor jeg fortsatt ikke klarte å gjøre noe tvang jeg meg opp igjen og tilbake på skolen. Legene fant ikke noe galt med meg, så jeg måtte jo være frisk. Jeg presset meg igjen gjennom noen svært tunge skoledager, og denne gangen skulle jeg heller ikke lykkes. Tiden gikk og begynte å miste troa på at jeg skulle bli frisk. Jeg hadde mange ulike turer innom sykehuset, og ble innlagt for en tverrfaglig utredning. Resultatene mine fra sykehuset var helt fine, men jeg dro hjem med en ME-diagnose. For min del var det en lettelse å få en diagnose, vite hva som feilte meg og det å endelig kunne bli forstått.  

Resultatene mine fra sykehuset var helt fine, men jeg dro hjem med en ME-diagnose.

Gleden var ganske kortvarig. Formen ble dårligere, jeg var mye mer forsiktig med hva jeg kunne og ikke kunne gjøre. Jeg var med på lite sosialt og var også lite på skolen. Pappa ble tidlig overbevist om at Lightning prosess skulle være redningen. Jeg var svært skeptisk i starten, men etter at pappa fikk meg til å lese om andres historier på Recovery Norge ble jeg mer og mer overbevist. Jeg leste historier som minnet meg om min egen situasjon, og de hadde blitt friske! Vi tok kontakt med en instruktør som holdt kurs i nærheten, og da jeg møtte henne til en førsamtale overbeviste hun meg. Årsaken til at jeg hadde blitt syk ga mye mer mening. Jeg lærte at tankemønstrene våre har mye å si, og hvordan jeg kunne stoppe de og ta kontroll over egen sykdom. Lightning prosess er et tredagers kurs og trening hvor man må gjøre jobbe selv. Men man får utrolig god hjelp og veiledning. 

Allerede etter første kursdag gjorde jeg store endringer. Jeg dro i bursdag til en venn og jeg var der gjennom hele selskapet, jeg gikk tur og sov ikke på dagtid. Etter både andre og tredje kursdag dro jeg på konsert. Jeg hoppet rundt sammen med 10.000 andre ungdommer og ble ikke plaget av høy lyd. Symptomene mine ga gradvis mer og mer slipp. Jeg sov godt om natta, hodeverken var borte og jeg klarte å holde en samtale. Jeg kunne gå turer, uten å måtte snu etter noen meter fordi symptomene kom. Jeg har trappet rolig opp, gått mye turer og brukte mye tid på LP-teknikken. I dag går jeg fullt på skole, er aktiv og har lite begrensninger sosialt. Jeg tar mer hensyn til meg selv, unngår stress og holder et lavere tempo. Men jeg har det bra med meg selv og jeg har det faktisk mye bedre enn jeg hadde det før jeg ble syk. I dag har jeg et stort fokus på det som er positivt og det som fungerer. 

Jeg var svært skeptisk i starten, men etter at pappa fikk meg til å lese om andres historier på Recovery Norge ble jeg mer og mer overbevist. Jeg leste historier som minnet meg om min egen situasjon, og de hadde blitt friske!

Barn og ungeME/CFSLightning process