Frisk fra ‘long covid’: “Det var en stor åpenbaring og lettelse å oppdage at jeg hadde makten til å gjøre meg selv frisk.”

Jeg testet positivt for covid-19 i starten av juni 2022. Dagen før hadde jeg gått en 11-timers tur i fjellet, så kondisen og helsen min var generelt bra før jeg ble syk. Jeg var vaksinert og hadde nylig fått oppfriskningsdose, og jeg hadde ikke spesielt sterke symptomer eller behov for medisinsk behandling i denne fasen.

← previous page

Gary McKean (New Zealand)

Jeg fikk feber, var uggen og uvel noen dager, men det var ikke verre enn influensaer jeg har vært gjennom tidligere. Noen dager senere følte jeg meg frisk og fortsatte livet mitt, riktignok litt fysisk redusert. Tre uker senere brukte jeg en langhelg på fysisk krevende aktiviteter jeg hadde planlagt med en venn. Underveis merket jeg at jeg strevde, og det ble starten på min periode med «long covid».

Fremtredende symptomer

Gjennom de neste månedene loggførte jeg hva som skjedde med meg, og jeg prøvde mange forskjellige ting for å «overvinne» det. De mest fremtredende symptomene var invalidiserende utmattelse, hjernetåke og konsentrasjonsproblemer, pustebesvær og POTS (unormalt høy puls). Arbeidet mitt (på kontor) ble vanskelig, siden jeg ble mentalt utslitt av korte økter med kognitiv anstrengelse. Etter ti minutter på telefonen ble det vanskelig å puste, og hvis jeg fortsatte lenger, måtte jeg legge meg nedpå etterpå for å komme meg fra anstrengelsen. Fysisk var jeg redusert til å bare kunne gå små distanser rundt kvartalet, og hvis jeg prøvde å løfte eller gjøre noe rent fysisk – uansett hvor smått – ble jeg umiddelbart utmattet og måtte legge meg rett ned, ofte i flere timer. Jeg opplevde også PEM (anstrengelsesutløst utmattelse) med krasj utløst dagen etter, som kunne påvirke meg i dager eller uker etterpå.

Å snakke med folk gjorde meg helt utkjørt. Bare tanken på å gjøre små ting eller føre samtaler etterlot meg utmattet. Jeg oppdaget at søvn ikke hjalp på utmattelsen og våknet like gåen, selv om jeg hadde sovet hele natta. Det hendte at jeg våknet optimistisk, tok en dusj og spiste frokost – bare for å måtte legge nedpå igjen fordi jeg var fysisk helt tappet.

Jeg fryktet å bli helt sengeliggende, og det så ut som det gikk i den retningen.

Jeg er en relativt aktiv person og vant til å måle min egen fysikk, og det var en tydelig reduksjon i hva jeg var i stand til. Jeg fikk tak i en pulsmåler for å bevise for meg selv at jeg ble bedre, men bevisene pekte i retning av at jeg over tid ble jevnt verre. Jeg fant det vanskeligere å måle det kognitive nivået mitt, men merket at jeg ble mentalt utslitt av svært korte perioder med konsentrasjon og at jeg var ute av stand til å lese eller bruke tid på internett. Etter tre måneder måtte jeg helt slutte å jobbe, siden jeg ikke klarte å konsentrere meg i det hele tatt og merket at jeg gjorde mange feil. Jeg klarte ikke finne de riktige ordene når jeg snakket og mistet pusten etter bare noen setninger. Jeg opplevde et skikkelig bunnpunkt da sønnen min kom tilbake fra universitetet i noen dager, og jeg maktet ikke å føre en samtale med ham, selv om jeg virkelig ønsket det.

Min verden ble stadig mindre, og jeg hadde kommet inn i en syklus der jeg tvang til noe ubetydelig – bare for å bli straffet for det i dager og uker etterpå. Medisinske prøver viste at det ikke var noe som helst i veien med meg. Legen min foreslo at det kunne være nervesystemet mitt som satt fast i “fight or flight”-modus. Det ville forklare symptomene jeg opplevde. Jeg merket også at når jeg beskrev symptomene mine for andre, eller kom inn i negative tankemønstre, så følte jeg meg verre. Jeg fryktet å bli helt sengeliggende, og det så ut som det gikk i den retningen. Jeg prøvde noen kosttilskudd, antiinflammatorisk diett og en del andre livsstilsendringer, men ingenting hjalp.

Helsevesenet hadde ingenting å tilby, og min egen lege kunne ikke anbefale annet enn hvile og aktivitetsavpasning.

I hele denne perioden lette jeg etter mulige løsninger. Helsevesenet hadde ingenting å tilby, og min egen lege kunne ikke anbefale annet enn hvile og aktivitetsavpasning. Siden det kognitive var såpass redusert, klarte jeg ikke å lese og tydde til Youtube-videoer i stedet, siden det krevde mindre mental kapasitet å bare lytte. Min kone Charlotte trådte til på mine vegne og begynte å lete etter historier om folk som hadde blitt friske fra «long covid». Hun fant to nettsider med slike historier: recoverynorway.org og longcovidcured.com. Jeg prøvde å lese dem, og de gav meg håp, men samtidig var det utfordrende å ta inn.

Veien ut

Jeg innså at jeg måtte forbedre den kognitive kapasiteten min før jeg kunne hjelpe meg selv. Jeg flyttet til en campingplass og bodde i campingvognen vår en periode, for å vie meg helt til å få hodet til å fungere igjen. Ved å ytterligere redusere på fysiske anstrengelser (og jeg gjorde allerede svært lite), hvile mye og porsjonere ut energien min, oppnådde jeg bedring kognitivt. Så begynte jeg å lese historiene i et forsøk på å skjønne hvordan disse folkene hadde blitt friske.

Det ene som stadig ble nevnt var ordene «kropp/hode» («mind/body»). Jeg hadde ingen reell forståelse av hva det egentlig betydde, men var fast bestemt på å finne det ut. Jeg var så heldig at jeg leste historien til en kvinne som het Esther, som refererte til en bestemt podcast. I podcasten ble en kvinne som het Lieke intervjuet av Nicole Sachs. Lieke hadde blitt frisk fra «long covid» ved å bruke metoder anbefalt av Nicole. I podcasten snakket de også om en video på Nicole Sachs Youtube-kanal som het «Healing yourself, parts 1-4».

Jeg lyttet til de fire, korte videoene, og etterpå visste jeg nøyaktig hva jeg trengte å gjøre og følte meg trygg på at jeg var på vei til å bli frisk. Alt gav fullstendig mening, og jeg hadde ingen problem med å tro at metoden hun skisserte ville være effektiv. Jeg brukte de kommende ukene på å bli frisk ved å følge instruksene fra videoene. Etter 10 dager følte jeg bedring, og jeg hadde fått mye igjen for å bruke noe som var gratis. I fortsettelsen kjøpte jeg et kurs (Freedom from Chronic Pain) fra Nicole Sachs nettside. Legg merke til at jeg underveis i hele prosessen tenkte ordet «symptomer» i stedet for «smerte». Jeg er sikker på at jeg ville blitt frisk selv om jeg bare hadde benyttet meg av den informasjonen som var gratis, men jeg hadde også mye igjen for det betalte kurset, som komplementerte det som var gratis. Jeg føler kombinasjonen akselererte tilfriskningen min.

Hjernen er utrolig mektig, og nå skjønner jeg at det som skjer i underbevisstheten, kan påvirke hvordan jeg føler meg fysisk.

Jeg brukte også mye tid på en lignende nettside av Dr. Howard Schubiner (Unlearn your pain), som på en fin måte forklarte sammenhengene mellom hode og kropp og i de senere fasene hjalp meg med å «snakke bort» symptomene mine. Jeg fant hele emnet fascinerende, og jeg fikk snart bevis for at symptomene mine responderte på at jeg beroliget underbevisstheten min. Jeg fant også ekstremt nyttig og viktig informasjon som hjalp meg med å håndtere frykt og tvil.

Jeg begynte å praktisere det jeg hadde lært sent i oktober 2022. Og selv om jeg møtte motstand i meg selv (symptomer som skiftet eller ble mer intense), fortsatte jeg bare arbeidet med prosessen og beholdt troen. I løpet av fire uker forsvant symptomene mine nesten helt. Det føltes enormt. Jeg syklet og gikk i bratt terreng i tre timer, helt uten at det fikk negative konsekvenser. Og det var helt utrolig, tatt i betraktning at jeg slet med å puste etter noen minutters aktivitet bare noen uker tidligere. Uken etter blusset symptomene opp igjen et par dager. Kroppen gjorde et siste forsøk på å «beskytte» meg med angst og frykt, men på det tidspunktet hadde jeg fått masse bevis på at det jeg holdt på med virket, og det gav seg igjen raskt. Det tok lengre tid med det kognitive, men nå er det også på plass, og jeg er så takknemlig for at jeg har fått tilbake hodet mitt. Når jeg skriver dette har det gått sju uker siden jeg begynte på prosessen, og jeg har tatt opp igjen alle vanlige aktiviteter. Vi reiser utenlands denne uka, og jeg føler meg trygg på at symptomene hører fortiden til.

Hjernen er utrolig mektig, og nå skjønner jeg at det som skjer i underbevisstheten, kan påvirke hvordan jeg føler meg fysisk. I et misforstått forsøk på å beskytte meg, gjorde den meg syk. Omvendt var den også nøkkelen til å bli kvitt de invalidiserende symptomene.

Som jeg forstår det, har denne prosessen stabilisert det autonome nervesystemet mitt, og det igjen har fått alle symptomene til å forsvinne.

For meg var det viktigste:

Det var en stor åpenbaring og lettelse å oppdage at jeg hadde makten til å gjøre meg selv frisk. Jeg skjønte at det var en «innsidejobb» og at jeg ikke var avhengig av medisiner, behandling eller påvirkning utenfra. Straks jeg trodde at jeg kom til å bli helt frisk, ble det sånn at jo mer jeg levde helt vanlig, jo mer aksepterte hjernen min at jeg ikke var syk – og symptomene forsvant.

Jeg er evig takknemlig for det jeg har oppdaget på denne reisen og forbløffet over hvor mye vi kan utrette, når vi fullt ut forstår i hvor stor grad kroppen henger sammen med hodet.

Gary


Gary er fra New Zealand og skrev denne teksten for oss på engelsk. Vi i Recovery Norge har oversatt den til norsk.

VoksneMannPost-covid syndrom ("long covid")POTS (Posturat Ortostatisk Takykardi Syndrom)Annen metode

Historiene på denne hjemmesiden er postet for informasjon og opplysning og er ikke ment å erstatte medisinsk eller annen profesjonell rådgivning. Dersom du trenger slike råd bør du oppsøke din fastlege eller annen profesjonell aktør.