Forfatter: Ilke de Lange
Hvordan det hele begynte
Før jeg ble syk, studerte jeg psykobiologi og oppnådde gode karakterer. Livet mitt var fylt med studier, reiser, stell av hesten min, deltidsjobben min og sosiale aktiviteter. Jeg hadde alltid mye energi, bare ikke nok tid. Men da jeg fikk Epstein-Barr-viruset, tvang kroppen meg plutselig til å stoppe. Jeg opplevde alvorlig tretthet, hodepine, rask hjerterytme, svimmelhet og hjernetåke. Sykehustestene viste ingenting, og jeg trodde symptomene ville gå over av seg selv.
Hvordan ting utviklet seg
Jeg begynte på en deltids mastergrad i kognitiv nevrovitenskap, og ventet på at trettheten skulle lette. Min evne til å fungere varierte. Noen ganger klarte jeg gjennomføre arbeidet med mastergraden, men krasjet om kveldene. Andre ganger kunne jeg ikke sitte oppreist på flere uker. Jeg slet daglig med muskeltretthet, hjertebank, hodepine og hjernetåke.
Da legene ikke kunne finne noe som kunne forklare symptomene, antok jeg at trettheten og relaterte symptomer ville forsvinne av seg selv. Jeg søkte ingen behandling, men prøvde å forebygge symptomer ved å hvile, ta smertestillende og aktivitetsavpassing. Men tilstanden min forverret seg over tid. To år senere prøvde jeg noen kostholdsendringer, men disse hjalp heller ikke.
Et lavpunkt som ble et vendepunkt
En ny COVID-infeksjon presset meg til et nytt lavpunkt. Jeg klarte knapt å sitte oppreist i sengen på to måneder. Jeg husker ikke nøyaktig hvordan jeg følte det, da jeg har svært lite erindring fra denne perioden. Jeg vet imidlertid at for meg var alvorlighetsgraden av symptomene på dette tidspunktet en vekker. Jeg måtte finne ut hvordan jeg skulle komme meg. Siden symptomene mine var umulige å skjule, sa jeg endelig ifra til mine kollegaer på studiet. Der ble jeg anbefalt Jan Rothneys bok «Breaking Free – a guide to recovering from chronic fatigue syndrome and long covid symptoms», og dette markerte starten på min restitusjonsreise. Breaking Free deler Jan Rothneys erfaring med å komme seg etter kronisk utmattelsessyndrom – og introduserer hennes Reset to Thrive-metode. Boken forklarer hvordan man kan bryte mønstre av tretthet, hjernetåke og smerte, ved å bruke en nevroplastisk / sinn-kropp-tilnærming, og tilbyr en vei mot varig bedring.
Det fikk meg til å innse at ingenting var ødelagt eller skadet
Til tross for at jeg studerte nevrovitenskap, hadde jeg aldri tenkt på at symptomene mine kunne stamme fra en dysfunksjonell sinn-kropp-forbindelse – et dysregulert nervesystem. Boken forklarer at kronisk tretthet kan opprettholdes ved dysregulering av nervesystemet og langvarige biologiske stressresponser, snarere enn av noen fysisk skade. Det fikk meg til å innse at ingenting var ødelagt eller skadet, og at jeg kunne komme meg ved å regulere nervesystemet mitt – og at jeg hadde kraften til å gjøre dette.
Å forplikte seg til den nevroplastiske tilnærmingen
Jeg lærte at tilfriskning var mulig, så jeg forpliktet meg til å fullt ut følge den nevroplastiske tilnærmingen. Helbredelsen min begynte med Jan Rothneys Reset to Thrive-program, traumeterapi, lære hvordan tolke følelser, somatiske øvelser, haptoterapi (en terapi som hjelper folk å komme mer i kontakt med seg selv og sine følelser gjennom kroppsbevissthet), og å skape et trygt miljø for nervesystemet mitt ved å minne meg selv på alle de positive tingene i livet mitt og omgi meg med mennesker som støttet meg. I flere måneder besto dagene mine av hvile, læring, grensesetting, traumebearbeiding (både kognitiv og somatisk via traumefrigjørende øvelser – TRE), og rekobling av assosiasjonene mine til symptomer og bevegelse (hjernetrening). Jeg omskolerte hjernen min ved å lære å fokusere på de tingene jeg kunne gjøre; minnet meg selv på at symptomene ikke var farlige, at unngåelse ikke hjalp meg i det lange løp og å motvirke negative oppfatninger og tanker knyttet til bevegelse, anstrengelse og tilbakeslag.
Recovery-gamechangers
Under restitusjonen min var de to største game changerne disse – å reprogrammere hjernen min og blåse såpebobler. Å blåse såpebobler hjalp meg fordi det roet pusten og dermed nervesystemet, og fokuset ble vendt vekk fra symptomene mine mot verden rundt meg.
Jeg fant måter å berolige og regulere nervesystemet mitt på, for eksempel ved å anerkjenne og praktisere sinn-kropp-øvelser. Jeg var snill også mot meg selv når ting ikke gikk som planlagt. Å huske på disse tingene er selve nøkkelen til tilfriskning og å vite at tilfriskning er mulig.
Hvordan livet ser ut idag
Fire år etter at symptomene mine begynte, er jeg nå helt restituert. Jeg jobber fulltid med nevrovitenskapelig forskning, synger i kor og setter pris på sosiale og familiære relasjoner. Jeg kan lett tilbringe en dag i Disneyland og neste dag i Paris! Symptomer som tretthet, hjertebank, hjernetåke og hodepine er borte.
Jeg er meg igjen.