Fire år tilbake var jeg en mann med humør, energi, stå-på-vilje. Jeg trente mye, var nok supermosjonist. Den gang var jeg 46 år og husker jeg følte meg i bedre form enn da jeg var 25. Jeg konkurrerte på sykkel og syntes livet var helt topp. Så utover høsten 2015 merket jeg at treningsøktene ble tyngre. Det ble slutt med en dame, flere ting skjedde. Husker jeg tok bruddet tungt. Jeg trente tung styrketrening i denne perioden, men burde nok tatt pause/timeout. Jeg var veldig sliten.
Jeg ble også småsyk ofte. Og så jeg fikk jeg en ordentlig luftveisinfeksjon rett før jul. Etter dette var det bare nedtur: Lite energi, orket lite, kuldefølelse, influensafølelse og sår hals. Men det kanskje verste var det psykiske. Mye uro i kroppen. Konsentrasjon ble dårlig. Jeg kunne lese avisa, og da jeg la den fra meg, kunne jeg ikke huske noe av det jeg hadde lest.
Denne kroniske utmattelsen hadde tatt plass i kroppen min for godt. Jeg sjekket alt hos lege, men kunne ikke finne noe galt på prøver. Jeg syntes selv jeg prøvde å finne alle muligheter for å få hjelp ut av denne dritten. Men lite hjalp, har som alle andre prøvd det meste. Det som jeg syns var verst i denne perioden var at jeg følte livet ble satt på vent, mye begrensninger i hverdagen, kort fortalt dårlig livskvalitet. Først trodde vi det var overtrening. Mange symptomer var like som det. Veldig frustrerende å ikke få stilt rett diagnose, men har hatt flott fastlege som har støttet og stilt opp. Det du begynner å tenke er «vil jeg noensinne bli frisk igjen». Man blir ikke bedre av de tankene.
Det du begynner å tenke er «vil jeg noensinne bli frisk igjen». Man blir ikke bedre av de tankene.
Tiden gikk, livet gikk i bølgedaler, noen perioder bedre, men mest der en ikke ville være. Det som var frustrerende var at ingenting hjalp på tilstanden.
På Facebook kom jeg over en gruppe med navn Recovery Norge.
På Facebook kom jeg over en gruppe med navn Recovery Norge. … Beste inspirasjon er jo å se at andre har snudd dette.
Jeg trykket «liker» på dette og leser endel av de historiene personer har skrevet her.
Jeg kjente meg i igjen i mye av dette. Jeg pleier alltid å si at resultatlisten lyver aldri!!! Beste inspirasjon er jo å se at andre har snudd dette. Først og fremst at det finnes trening/ behandling som virker.
Ett navn dukket opp flere ganger, Live Landmark. Hun hadde skrevet bok om sin ME-historie. Denne leste jeg med stor interesse. Spesielt hennes vei ut av dette. Dette var rett før påske i år. Jeg dro til Mallorca på tur i påsken, og tenkte å prøve å være litt aktiv. Så jeg skulle bli med på en liten sykkeltur en av de første dagene der. Måtte gi meg i første bakke, helt gåen.
Da fant jeg fram pc-en og sendte søknad til LP kurs hos Live. Fra den dag startet endringen på en ny og flott reise. Live ringte meg første dag over påske og sa jeg kunne komme på kurs noen dager senere. Jeg gjennomførte kurset. Jeg var veldig spent på om dette ville fungere på meg, noe det definitivt har gjort. Jeg hadde mye stress/uro i kroppen. Verktøyene vi lærte, og det at vi var i en gruppe, tror jeg er viktige. Blir friske sammen.
Verktøyene vi lærte, og det at vi var i en gruppe, tror jeg er viktige. Blir friske sammen.
Jeg ser på meg selv som veldig lærevillig, målrettet og ikke minst motivert for de oppgavene jeg får, noe jeg tror er viktig med å rette opp en tilstand som kronisk utmattelse.
En god måned etter kurs syklet jeg en tur til Tjøme og hjem igjen. Det var ett delmål jeg hadde satt meg. Livet smiler igjen, livskvaliteten er på god vei mot gamle høyder. Jeg kan nå realisere ting som har stått på vent. Jeg kjenner på en utrolig takknemlighet når jeg nå sitter og skriver dette. Håper det kan være til inspirasjon for andre. Så takk Recovery, Live og LP-kurs for å få meg på sporet.
