Bunnpunktet
Jeg er bare i stand til å spise storfekjøtt, kun bestemte deler av dyret og fra en bestemt produsent, tilberedt på en bestemt måte, i en dedikert del av kjøkkenet med kjøkkenutstyr som blir brukt utelukkende av meg til min mat. Dette kjøttet er det eneste som kostholdet mitt består av. Maten min må spises umiddelbart etter tilberedning, ellers blir jeg dårlig. Hvis noen ifamilien vil bake, må de gå utendørs og blande ingrediensene. Om de vil drysse kanel på grøten eller krydder på maten, går jeg ut. Jeg drikker kun vann. Vasker håret og kroppen i rent vann uten hygieneprodukter og pusser tennene i vann med noen oppløste saltkorn i.
Jeg har helseutfordringer knyttet til å oppholde meg både innendørs, utendørs og i bil, og til fysisk aktivitet, søvn, å lese og bruke pc, blant annet. Mitt sosiale liv er ikke-eksisterende.
Mitt sosiale liv er ikke-eksisterende.
Luft i bevegelse, varm eller kald, gir meg akutte bihuleplager og langvarig, kraftig hodepine. Det gjør det utfordrende å oppholde seg både innendørs, utendørs og i bil. Synet er tåkete og jeg ser dobbelt, selv om øynene er friske ifølge optikeren. Jeg klør på kroppen, løper (LØPER!) stadig på do, er alltid sliten. Det er bare å glemme fysisk aktivitet, lesing og bruk av PC.
Jeg ble diagnostisert med candida-overvekst og SIBO (bakteriovervekst i tynntarmen) for rundt ti år siden, og matintoleransetester har gitt utslag på det aller meste. Dette skjedde ved Balder-klinikken. St. Olavs hospital anerkjenner ikke disse diagnosene. I løpet av de siste par årene har sykehuset derimot diagnostisert meg med kronisk inflammasjon i spiserøret og i magesekken. Gastritten skal være forårsaket av en autoimmun tilstand. De overvåker bukspyttkjertelen med tanke på kronisk pankreatitt og leveren på grunn av godartede svulster. Mange blodverdier er rare og ulogiske, og ingen tilskudd har klart å rette opp en alvorlig vitaminmangel. Brokk i spiserøret er også påvist.
Hvordan havnet jeg i denne situasjonen?
Det jeg vet, er at jeg alltid har kjent på en uro i kroppen. Ikke nervøsitet, misnøye, angst eller stress, men uro. Jeg har hatt fordøyelsesproblemer helt siden jeg ble født. Kort tid etter fødselen hadde jeg en operasjon, som kanskje var en påkjenning, men dette er ikke hele forklaringen. Flere andre i familien min har vokst opp med lignende helseutfordringer, og de har ingen tilsvarende operasjon bak seg.
Jeg vet også at jeg har opplevd tydelige forverringer etter et par antibiotikakurer. Jeg ble verre etter en periode i tenårene da jeg trente i overkant mye, og jeg ble verre da jeg fikk småbarn og nattesøvnen måtte ofres oftere enn før. Stress på jobben har definitivt vært en faktor de sisteårene. Jeg tror ikke det har vært noe ekstraordinært i livet mitt som skulle tilsi at jeg har vært mer utsatt helsemessig enn andre. Oppveksten var trygg, og jeg trivdes godt på skolen.
“Prøvd alt”
Jeg er 43 år og har prøvd det meste av dietter og alternativ behandling før, inkludert Lightning Process. Jeg har jobbet mye med pusteøvelser, har praktisert «takknemlighet» (gratitude) i månedsvis og meditert av og på de siste ti årene. Jeg har trodd hele tiden at jeg kom til å bli frisk en gang i framtiden, men inntil i høst hadde jeg absolutt ikke opplevd noen bedring i helsa.
Jeg hadde allerede snakket lenge om det jeg kaller beredskapstroppen i kroppen min.
Jeg hadde allerede snakket lenge om det jeg kaller beredskapstroppen i kroppen min. Den har vært i overkant ivrig i tjenesten. At jeg skulle få magekramper bare av å lukte på tannkrem for eksempel, ga jo ingen mening, eller svettetokter og flere dagers hodepineanfall av å bruke sjampo i håret, eller at hjemmelagd sink-solkrem skulle forårsake stressdrømmer og en oppsamling av vann i hele kroppen. Det var helt tullete, men siden jeg levde et såpass kontrollert liv som jeg gjorde, så jeg likevel sammenhengene klart. Det virket som om kroppen skrek «fare!!» til den minste lille uskyldige ting, og jeg visste ikke hvordan jeg skulle klare å roe den ned.
Løsningen
Så meldte jeg meg på et nettkurs høsten 2019, etter å ha sett en facebook-reklame. Med et par google-søk fikk jeg bekreftet at kursholderen, Maria, tror på den samme typen ting som meg. Hun baserer metoden sin på forskning om bl.a. stresshåndtering og nevroplastisitet. For å være helt ærlig, ble jeg temmelig skeptisk da jeg så den engelske salgssiden til kurset hennes, fordi den i grunn lovte gull og grønne skoger og total helbredelse på få dager. Jeg er SÅ glad for at jeg gav det en sjanse likevel.
Det gikk nemlig ikke lang tid før jeg skjønte at Maria faktisk klarer å anvende alle disse teoriene som jeg allerede hadde satt meg inn i. Hun gjør det enkelt og forståelig, med en mild, kjærlig, nydelig søt og troverdig utstråling. Øvelsene hun lærer bort er nesten latterlig enkle og egentlig ikke nye for meg. Det som utgjør forskjellen er antakelig at noen har tatt seg bryderiet med å definere hva man skal fokusere på og hvor mye man må jobbe med de ulike teknikkene. Samt at metoden fokuserer veldig på å finne “godfølelsen«. Ved siden av at det tydeligvis virker, gjør det hele greia mer lystbetont og menneskelig, og mindre teknisk.
Jeg begynte å gjøre øvelsene med én gang og gjennomførte dem praktisk talt kontinuerlig gjennom hele dagen. Etter en uke prøvde jeg å slikke forsiktig på en liten eplebit. Kraftige reaksjoner i kroppen – ikke helt klar ennå.
Framskritt
Etter tre uker begynte jeg å gjøre pusteøvelsene i programmet flere ganger daglig. Jeg opplevde umiddelbar effekt på tarmfunksjonen. Disse pusteøvelsene hadde dessuten ikke bivirkninger på samme måte som de jeg hadde gjort før.
Etter fire uker startet jeg utprøving av små mengder grønnsaker og ris, med suksess.
Etter seks uker: Følte meg avslappet mesteparten av tiden. Spiste grønnsaker, fisk, frukt, og glutenfritt brød for første gang på mer enn 13 år. Var på hytta med familien og ut på tur i marka i vind og vær. Pusset tennene med bittelitt tannkrem oppløst i vann. Det gikk ikke mange dager før jeg kunne pusse tennene med tannkrem på vanlig vis, uten å tynne den ut.
Etter fire dager på hytta hvor mesteparten av tiden ble tilbragt utendørs, var jeg i stand til å lese flere sider i en bok og fremdeles se bokstavene klart. Dagen etter deltok jeg i et bursdagsselskap, med sjamponert og balsambehandlet hår. Jeg satt foran varmepumpa og spiste pølser og kaker sammen med de andre. Ikke noe av dette kunne jeg engang ha drømt om bare et par måneder tidligere.
To måneder etter at jeg meldte meg på nettkurset, viste prøvene fra sykehuset at blodverdiene mine var tilnærmet normale igjen og svulstene i leveren mindre enn før.
To måneder etter at jeg meldte meg på nettkurset, viste prøvene fra sykehuset at blodverdiene mine var tilnærmet normale.
Hva har jeg lært?
For det første har jeg fått bekreftet, nok en gang, at en dårlig evne til å håndtere negativt ogpositivt stress er roten til nesten alt vondt. Jeg har lært at det er “enkelt, men ikke lett” å øve inn nye vaner og roe ned kroppen. Med det mener jeg at det er ukomplisert, men at det krever motivasjon og sterkt fokus.
Det er selvfølgelig ikke sånn at veien fører rett til målet uten nedturer og vansker underveis. Helsetilstanden er sammensatt, og når én utfordring er løst blir jeg gjerne klar over nye (eller glemte gamle) som jeg også må ta fatt i. Metoden jeg bruker, kan strengt tatt anvendes på det meste. Når man er fornøyd med den fysiske helsen, kan man unne seg å ta fatt på andre typer selvutvikling, ved hjelp av de samme teknikkene. Det er ganske kult å se hvordan man kan forbedre sitt eget liv på denne måten.
Det er ganske kult å se hvordan man kan forbedre sitt eget liv på denne måten.
Det gjenstår fortsatt mindre betydelige symptomer og utfordringer som jeg skal jobbe videre med, men det er fordi jeg har lyst og ikke fordi jeg trenger det for å fungere normalt. Det føles fantastisk å vite at jeg fant en metode som fungerer.
Verktøyet
Metoden jeg bruker heter Free to Heal. Det er visstnok delvis basert på Annie Hoppers “Dynamic Neural Retraining System” (DNRS). Skaperen av “min” metode har over en periode på noen år utviklet en forenklet og forbedret versjon, basert på sine egne erfaringer som tidligere kronisk syk. Jeg kjenner ikke DNRS, så jeg vet ikke hva og hvor mye som er forandret.
Jeg har sett dokumentaren om Thomas Overvik som ligger på nettsidene til Recovery Norge. Ut fra det jeg hører der, er Lightning Process basert på de samme mekanismene som den metoden jeg har brukt. Jeg tror jeg må ha vært uheldig med LP-kursholderen min, eller så var jeg ikke klar for å forstå budskapet ennå på det tidspunktet jeg prøvde LP. Jeg føler uansett at den metoden jeg bruker nå er mer velutviklet og helhetlig. Noe jeg også har satt stor pris på, er god oppfølging og regelmessige nettforelesninger med kursholderen etter at kurset var fullført. Og kursprisene kan ikke engang sammenlignes.
For den som vil vite mer uten å kjøpe et kurs
Andre relevante navn i forbindelse med metoden jeg har brukt er f.eks. Bruce Lipton og Eckart Tolle, og bøker og lydbøker om nevroplastisitet. Psykolog Rick Hanson er bare ett eksempel på en forfatter som forklarer enkelt og beskriver øvelser man lett kan gjøre selv.
For meg har et sentralt element vært en pusteøvelse som nederlandske “Iceman” Wim Hof underviser i. Jeg har kun brukt en “snill” utgave av hans mest grunnleggende pusteøvelse.